Høydepunkter i Kina
Beijing og Xian
23.9 - 1-10 2002

Gruppen foran Den Himmelske freds port. Formann Mao skuer ned på skandinavene.

Jeg ble advart mot denne reisen pga at de lange flyturene kunne medføre blodpropp, siden jeg er hjerteoperert to ganger og dessuten har redusert blodtilførsel til beina. Er glad for at jeg ikke tok hensyn til advarselen denne gangen. Jeg tok ingen skade av flyturene, og helsa var bra under hele oppholdet. Kinareisen ble en suksess og rager sammen med turen til India i 1998 som de virkelig store og eksotiske reise-opplevelsene. Vi fikk et møte med litt av verdens folkerikeste land, et fascinerende land fullt av motsetninger, med en eldgammel historie og rik kultur.

Den viktigste grunnen til at turen ble så vellykket, var vår eminente guide. Det later til at StarTour håndplukker sine guider for Temareisene. Til denne turen hadde de valgt svenske Ann Thorstensson. Hun utmerket seg særlig på tre felter, som organisator, som pedagog og som omsorgsperson. Hun hadde store kunnskaper om Kina, både om landets fjerne og nære historie og kultur, men kunne også redegjøre grundig for de ulike sidene ved dagens Kina.

DAG 1:  Fly fra Skandinavia.

DAG 2:  Etter ankomsten på flyplassen i Beijing, hadde vi vårt første kinesiske måltid og fikk en leksjon i landets mat og matskikker. Ved hver kuvert lå spisepinner og en bitte liten asjett + en suppeskål. Maten, som bestod av opp til 14-15 retter, ble etter hvert båret inn og satt på en rund plate som kunne snurres rundt. Ann forklarte hva alle rettene inneholdt. Det gjorde hun ved alle senere måltider Hver gjest snurret rundt platen og forsynte seg av de forskjellige fatene. Det gikk ikke an (det var heller ikke skikken) å ta mye av gangen, siden matskålen var så liten. En underlig opplevelse dette første kinesiske måltidet. Det ga en følelse av samhørighet å sitte rundt dette bordet og dele maten med sine reisefeller. Første gangen var det vanskelig for de fleste å bruke spisepinnene, men etter hvert som vi fikk vi trening, gikk det bedre.

Etter lunsjen tok bussen oss til til Himmeltempel-parken (Tiantan), som er blant de største attraksjoner i Beijing. Hit dro Keiseren i prosesjon fra Den forbudte by hvert år. Ingen fikk se han og følget hans. Husene langs Keiserens rute måtte ha skodder for vinduene. Hensikten med besøkene var å sikre en god høst og avling for bøndene. Det ble utført mange ritualer og ofringer. Keiseren overnattet, mediterte, fastet og ba i "Templet for bønn om god høst" (Qiniandian) Dette er et av Kinas vakreste templer, fra Mingdynastiet. Det brant ned i 1889, men ble bygd opp igjen året etter og er en tro kopi av originalen. Tre balustrader i marmor, fordelt over tre etasjer danner fundamentet for det runde templet. På toppen av selve templet sitter en forgylt kule i 38 m høyde. Taket holdes oppe av 28 kjempestore søyler, som alle symboliserer noe spesielt. Alt henger sammen uten bruk av nagler. Imponerende og utrolig vakkert!

DAG 3:  Denne dagen bega vi oss først til Den store Muren, et av høydepunktene under Kinareisen. Den er 6000 km lang, er jordens største byggverk og påstås å være det eneste som kan ses fra månen. Det ble bygget for å holde fiender unna. Muren har en blodig historie. Arbeidet pågikk i over 2000 år, og millioner av kinesere slet under umenneskelige forhold for å reise den. Det blir sagt at det døde en arbeider for hver meter, og de døde ble gravd ned i muren.

Det var en uvirkelig følelse å se og gå på dette byggverket som jeg hadde lest og hørt om fra jeg var liten, men som jeg aldri forestilte meg at jeg noen gang skulle oppleve. I alle fall ikke etter to hjerteoperasjoner! Den er nemlig svært bratt enkelte steder. Det var temmelig tungt å slite seg oppover, men jeg kom like langt som de andre i gruppen og ble et stort minne rikere. Jeg fornemmet, slik det står i en turistbrosjyren, historiens vingesus under vandringen på Den store Muren. Det var mindre enn promiller av de 6000 km vi tilbakela, men vi så hvordan muren på nærmest ufattelig vis buktet seg videre avsted forbi åser, fjell, kløfter og dype dalsøkk til den forsvant i disen langt borte. 

Alle i vår gruppe gikk opp til tårnet, som kan skimtes på toppen i bakgrunnen. Det var temmelig bratt for en elendig hjerteklaff. Fint med en fotopause

Etter vandringen på Muren spiste vi lunsj før vi dro til dalen hvor 13 av Ming-dynastiets keisere ligger begravet. Vi besøkte gravområdet til en av disse, keiser Yong Le. I en periode hadde de kinesiske keiserne regjert fra Nanjing. Men i 1403 besluttet Yong Le at Beijing igjen skulle gjøres til Kinas hovestad, og hundretusener av kinesere ble satt til å bygge et nytt keiserpalass. Mer om dette under Den forbudte by. Yong Le's mausoleum er et gedigent byggverk, bygget i tradisjonell stil med porter, palasser og gravkammer.

 Yong Le's mausoleum.

Vi avla flere håndverksbesøk under oppholdet, hvor det var anledning til å kjøpe kinesiske kvalitetsvarer. Denne dagen var det jade og cloisonne.

DAG 4: Vi fikk tilbud om en tidlig morgentur i Ritanparken. Her så vi gamle mennesker i full aktivitet. Noen drev gruppevis med gamle idretter som Tai chi og Shi tong, noen varmet opp enkeltvis med diverse gymnastiske øvelser, noen danset pardans og atter andre brukte apparatene i parken. 

Men Hovedprogrammet for dagen var Den Himmelske freds plass og Den forbudte by.  Den Himmelske freds plass (Tian'anmen-plassen), med sine 40 hektar er verdens største plass og har vært scene for veldige parader. Dessverre var den også åsted for den fryktelige massakren under studentopprøret i 1989, da hundrevis av fredelig demonstrerende studenter ble meiet ned etter at de nektet å fjerne seg. Jeg tror alle i gruppen hadde dette i minne da vi stod på den kjempemessige plassen denne dagen.

Den forbudte by har i alt 4 porter. Den største, Den Himmelske freds port, er blitt et symbol for det revolusjonære Kina, slik den var for det keiserlige Kina, siden den var inngangen til Den forbudte by. Her finner vi et kjempemessig portrett av Formann Mao og ti blafrende, stjernebesatte, røde silkeflagg. De kinesiske tegnene til venstre for portrettet sier "Lenge leve folkerepublikken Kina", og til høyre "Lenge leve harmonien mellom verdens folk". Bygningen ble bygd i 1407 under Ming-dynastiet og restaurert ca 200 år etter. Den ble brukt som et slags podium, hvor man kunne holde taler fra. Og her var det Formann Mao i 1949 proklamerte Folkerepublikken Kina. Ved siden av porten har man nå bygget tilskuertribuner til 20 000 mennesker, som f.eks. kan overvære 1.mai-paraden.

En underlig følelse å stå på Den Himmelske Freds Plass. Atskilllig mer folk der enn det dette bildet viser.

Om kvelden fikk vi være med på en forestilling med Pekingopera. En enestående opplevelse! Her skulle man hatt videokamera. Tok ingen bilder her. Derimot benyttet jeg anledningen til å gå bak scenen og ta et par bilder av skuespillerne mens de sminket seg.

DAG 5: Mesteparten av formiddagen ble brukt til et besøk i Sommerpalasset (Yiheyuan), det siste helt store byggeprosjektet som Qing-dynastiet i regi av den beryktete enkekeiserinne Cixi satte i gang i 1888. Pengene var egentlig budsjetterte til krigsmateriell, som skulle gjøre kineserne i stand til å få stoppet de ydmykelsene som europeerne hadde påført dem, blant annet ved at de hadde ødelagt det gamle Sommerpalasset under Opiumskrigen i 1860. I stedet ble pengene i all hemmelighet omdirigerte til å bygge et nytt Sommerpalass. Her var allerede en keiserlig hage med en stor kunstig innsjø, Kunming-sjøen. En liten del av pengene gikk til et såkalt krigsskip, den kjente Marmorbåten, som fremdeles kan ses og er en stor attraksjon. Båten sies å være hugget ut av ett stykke marmor og var opprinnelig utstyrt med kanoner for å gi inntrykk av forsvar. Disse ble imidlertid snart fjernet fordi Cixi mislikte dem sterkt. Det nye palasset stod ferdig i 1895. Bare fem år etter ødela nok en gang de fremmede maktene i Kina det praktfulle Sommerpalasset.

Siden den gangen er palasset blitt restaurert flere ganger og fremstår i dag som et enestående anlegg, med innsjøer, hager og kunstige landskap. Palasset er inndelt i tre seksjoner. I den første skulle keiseren ordne rikets affærer, i den andre skulle han bo, mens den tredje skulle være "til evig fryd og inspirasjon" for de keiserlige øyne.

Å vandre rundt på området er fremdeles en kilde til fryd og inspirasjon for de mengder av turister som kommer hit hvert år. Temareisers deltakere var ingen unntakelse.  

Det er lett å forestille seg hvilken rekreasjon det var å komme hit fra Den forbudte by, hvor det om sommeren ble uutholdelig varmt. 

Utsikt over den kunstige Kunmingsjøen	I en av de mange vakre hagene.	Mamarmorbåten, ved enden av Kunmingsjøen

Om ettermiddagen tok vi fly til Xian og sjekket inn på Jiangou Hotel.

DAG 6 og 7 tilbrakte vi i Xian. Vi fikk ved selvsyn oppleve Terrakottahæren, som vi hadde sett og hørt så mye om. På forhånd hadde guiden vår orientert oss om Qin Shihuang , som i 221 f.K ble keiser over et forent Kina, og som kalte seg Den første keiseren av Kina. Hun fortalte også om byggingen av  mausoleet hans, som 700 000 menn arbeidet på i 37 år for å fullføre. Hva gravhaugen nøyaktig skjuler, vet ingen. I 1974 ble det gjort et et eventyrlig funn, helt tilfeldig, ikke av arkeologer, men av fattige bønder under arbeidet med å lage en brønn. Det var funnet av de første terrakottakrigerne, som ledet til en gigantisk utgraving og et møysommelig arkeologisk arbeid. Resultatet er et storslagent museum med tre gravhvelvinger som vi besøkte i Xian. Så langt er det gravd ut mer enn 1000 krigere, av de 6000 som gravområdet antas å inneholde, alle i full størrelse og individuelt utformet

Moderne bygg i Xian oppført i gammel, tradisjonell stil

Men Xian har mer å by på for en turist enn terrakottamuseet. Byen har en storslått fortid som hovedstad for 13 ulike dynastier i perioden 1000 f.K. -907 e.K. Særlig under Tangdynastiet (618 -907 e.K) blomstret byen Vi vandret på bymuren, besøkte Store Villgåspagode med et buddhistisk tempel og Huaqing kursted, som skiftende keisere med sine konkubiner har brukt igjennom 300 år. Mest kjent er er Tangkeiseren Lilongi. Sammen med sin yndlingskonkubine, Yang Gui Feng, tilbrakte keiser Yangyuhuan hele vinterhalvåret her.

Siste kvelden i Xian fikk vi være med på en fargesprakende Tang-forestilling. Vi ble servert en 4-retters middag, vin (på egen regning) og fikk utlevert kniv og gaffel. En festlig opplevelse. Her skulle jeg hatt videokamera.

Skuespillerne tar imot velfortjent applaus etter Tang-forestillingen.

DAG 8: Tilbake i Beijing og Hotel Hua Du kvelden i forveien. Siste dagen på turen var det meningen vi skulle ha fri til å gå på egen hånd. Men de som ville, fikk tilbud om en tur i de såkalte hutongene. Tror alle meldte seg på. Det ble svært interessant og spennende. Her fikk vi se hvordan den vanlige kineser lever og innretter seg. Hutong er opprinnelig et mongolsk ord og betyr "en passasje" mellom telt. Men ordet brukes også om de trange gatene/smugene i boligområdene. Disse står i sterk kontrast til Beijings brede bulevarder. Her kommer man tett innpå kinesernes hverdag. Her var liv og røre og en livlig trafikk, av fotgjengere og sykler , men det var også imponerende å se hvordan bilene kom seg fram med et minimum av klaring langs de smale smugene. De brukte hornet i ett kjør, men likevel måtte det bli en del bulker!

Hutongene inneholder alt det en vanlig kineser trenger. Utenom vanlige boliger og butikker (ofte ute på gaten), så vi både hoteller, frisører og offentlige toaletter, helt gyselige, fortalte noen som hadde hatt et kort nødvendig ærend der, i motsetning til den orden som ellers rådet. Hutongene har også også templer, moskeer og kirker, som er åpne for besøkende.

Turister har gode grunner for å besøke hutongene nå. De flest er allerede forsvunnet , og om noen år er det kanskje ikke flere å se. Myndighetene har planer om å fjerne dem og erstatte dem med moderne boligbebyggelse.

Vi fikk også se Den underjordiske byen, som ble til under den kalde krigen (1969-79) da Kina fryktet et angrep fra den tidligere Sovjetunionen. Her ble det bygget en hel by under jorden med et enormt antall tilfluktsrom og kilometervis av tunneler mellom disse. Gjennom 90 nedganger skulle det være mulig i løpet av få timer å evakuere de ca 5 mill mennesker i sentrum av Beijing.

Frykten for et angrep nordfra har avtatt og tilfluktsrommene har blitt bygget om til hoteller, restauranter, kinoer, teatre, skøytebaner og stormagasiner. Vi fikk se et rom som var bygd om til en fabrikk som lagde silkemadrasser.

Ellers fikk vi, slik som andre turister, bare se en liten del av den underjordiske byen.

Her slutter reisen. Men minnene lever videre.

Takk til alle som har fulgt meg. En særlig takk til vår kjære guide, Ann Thorstensson, til den kinesiske lokalguiden, John Tong og til mine norske og svenske reisekamerater. Enhver tilbakemelding, positiv eller negativ er velkommen, enten ved en hilsen i gjesteboka mi eller ved epost.

Tilbake til starten på reisene mine

© Webmaster: Inger-Johanne Øfsthus 5282 Lonevåg

(Denna reserapport är ett vackert minne från resan som Inger-Johanne lämnat till oss medresenärer.
Inger-Johanne avled 2005 ism med en hjärtoperation./Dan Andersson)